Yngve Selvåg deltok på Industri Energi sin Europaskole, her er reisebrev fra dag 2 og 3.

tirsdag 11. februar 2020

Dag 3 begynte med omvisning i EU parlamentet hvor de folkevalgte representantene fra alle medlemsland møter med hver sin delegasjon som er sammensatt av nasjonale partigrupper og deres hjemlige representanter.
Størrelsen på de nasjonale delegasjonene bestemmes i utgangspunktet av folketallet, med noen unntak. Man har satt et minimums antall på delegater slik at de minste nasjonene har en viss minimumsstørrelse på sin representasjon.
Senere utover dagen ble det mere læring, det ble holdt en mengde nye foredrag med ulike tema.
Foredrag med masse innbudte gjester og med mange yngre tilhørerne. Industri Energi hadde invitert andre enn oss som var på Europaskolen. De hadde invitert inn studenter, traineer og andre nysgjerrige som var i byen denne dagen.
Jeg må si meg enig i at det er en god strategi av LO/Industri Energi og invitere morgendagens samfunnsaktører som kommende ledere og politikere, og på den måten belyse vår rolle som en samfunnsbevisst og kompetent organisasjon.
Foredragsholderne var disse:
Norges EU-delegasjon ved Stine Svarva
LO i Brussel ved Robert Renè Hansen
Sintef ved Marie Bysveen
Industri Energi forbundet ved Geir Vollsæter
Hydro ved Rønnaug Sægrov Mysterud
NHO ved Andreas Willersrud

 

 

På vei inn i Norway House

Under besøket i Norway House snakket Arbeidsråd Mona Næs fra Norges EU delegasjon og ga en god gjennomgang om hva som skjer på arbeidslivsområdet i EU systemet sett fra et politisk ståsted. Om sosiale rettigheter og andre goder for EU borgerne.
Ikke visste jeg at det var de yngste borgerne – ungdommen som reiser billigst på kollektiv trafikk. Ungdom skal få reise så godt som gratis rundt i Europa – genialt når man skal lærere de nye generasjonene nye reisemønstre. Nye og nye forresten – når jeg tenker meg om var det mange som reiste Europa rundt med tog for en slikk og ingenting på 70-80 tallet også. Da het det Interrail.
Av andre spennende ting for Europas borgere som nå lå på bordet hos delegasjonen i Brussel kan nevnes disse direktivene:
Foreldre permisjon direktivet – her vil det bla annet innføres 10 dagers fødselspermisjon for far i direkte tilknytning til fødsel.
Sosiale ytelser til flere. Ambisiøse planer om rettferdige sosiale ordninger for å forebygge sosial uro.
Worklife balance.
European labour authority – Tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår. Kontrakter, vern mot oppsigelser, arbeidstid osv…
Whistelblowers protection.
Grunnen til at Norges kommisjon har dette på bordet er at Norge som EØS stat har en rett til å påvirke det som forberedes i regi av kommisjonen. Vi inviteres derfor inn i arbeidsgrupper av EU-kommisjonen.
LO i Brussel snakket om ulike tema som forventninger, planer og en uttalt fremtidstro på veien Europa nå har pekt ut for kontinentet og dets beboere. Nemlig det som heter EU Green Deal.
Og målet er at dette gir av utvikling, industriell vekst og nye arbeidsplasser og hvor sosial rettferdighet også skal ha høy prioritet.
Dette i særdeleshet store prosjektet alene har et budsjett på 1000 mrd Euro. Altså et helt oljefond.
For å oppnå at Europa blir klodens første karbon nøytrale kontinent innen 2050. Og dette er vel gode nyheter for de av oss som bekymrer oss for konsekvensene av menneskelig aktivitet.
Vi har en kommende generasjon å stå til ansvar for. Og Green Deal prosjektet er allerede startet opp, og det kommer til å gå fort og det vil merkes når en slik omstilling kommer rullende. Det vil ikke være noen steder å gjemme seg for å si det slik. Gjennomføringskraften og viljen er veldig stor.
Man bør ikke tro at dette er noe som går over. Enten man er politiker eller menigmann.
Og slik må det nødvendigvis bli når Europeiske politikere og deres nasjonalforsamlinger bestemmer seg for at man skal ta ansvar for konsekvenser av de forsømmelser, sett i et miljøperspektiv som har foregått på vårt kontinent i industriell alder. Men det som virker forlokkende med dette Green Deal initiativet er at her nøyer man seg ikke med avgifts politikk.
Man har innad i EU innsett at det må komme en ny industriell reising, på skuldrene av og i tillegg til gammel industri. Som skaper jobbtrygghet og som kan finansiere sosial velferd og sosial rettferdighet. Og man er klar på arbeidstaker rettigheter slik vi kjenner det fra hjemlige arenaer er et viktig element i bygging av denne sosiale rettferdigheten.
Det vil derfor komme nye direktiver som skal sikre dette parallelt med andre tiltak.
10 dagers fødselspermisjon for fedre ikke å forakte. dette er det ikke alle land i EU som har, men direktivet kommer.

Foredrag av Mona Næs og Geir Seljeseth i Noeway House.

Hvordan møte nedlegging av forurensende industri?
I praksis ser man for seg at når man legger ned virksomheter med høyintensiv utslipp av ymse slag så skal ny industri og virksomhet legges til samme område slik at man ikke skaper klynger med stor ledighet og sosial uro. Det er forståelig når man vet at i Polen er ca 230 000 arbeidsplasser knyttet til kullvirksomhet. Da forstår man viktigheten av å sikre slike regioner ny virksomhet som sikrer folk en lønn og sosiale ordninger. Det er noe vakkert over slike visjoner. Elementer av solidaritet. Her vil man at alle skal være med opp på et velferdsnivå som oppleves rettferdig og trygt.
Mitt inntrykk er at denne generasjonen med Europeiske politikere i EU og EØS, samt ulike pressgrupper har en helt annen tilnærming til borgernes ve og vel. Og ikke minst synes det å være en annerkjennelse av at sosial uro følger av ledighet. Noe som igjen er en trussel mot vårt demokrati og vårt levesett. Og at dette Green Deal prosjektet med alle sine mål og planer er langt mere målrettet en noe annet.
Og sikkert derfor man trekker paralleller til New Deal som traff Europa etter krigen for å bygge ny industri, skape arbeidsplasser og forebygge sosial uro og derigjennom sikre demokratiet.
NHO var en av aktørene i Norway House som har store forhåpninger om ny industri og stor verdiskapning for eiere og samfunn når det gjelder nye industrielle muligheter og omstilling. Og her fremhevet NHO betydningen av den Norske arbeidslivsmodellen («treparts modellen) for å få til vellykket omstilling.
Områder som havvind er jo ikke ukjent. Men nå dukker industrielle muligheter opp rundt havmineral forekomster. Også ulike industrielle muligheter og løsninger innen Hydrogen og Ammoniakk som energikilder er i søkelyset. Det gjelder også for CCS (karbonfangst og lagring) samt scrubber teknologi.
Initiativene fra EU kommer allerede i 2020, 2021. Spørsmålet blir hvor fort våre hjemlige politikere klarer å implementere politikken.
Sett i lys av ACER tok det 9 år fra EU direktivet kom til det ble realitets behandlet og votert av Stortinget.
Det vil ikke gå denne gangen.
For med den farten og det hastverket som Green Deal har satt opp vil Norsk industri gå glipp av stor industriell utvikling og bærekraftig vekstmuligheter hvis Norge bruker 9 års saksbehandling denne gangen på det som treffer oss i dette hårete karbonfri målet.
Noe vi borgere vil tape på i flere ulike perspektiv.

Dag 4 besøkte vi NATO, en interessant dag med omvisning i den sivile delen samt en briefing om følgende tema i møte med representant fra utenriksdepartementet: Nato`s militære og sivil del. Historie, formål, arbeidsform og samarbeid politisk. Og den norske delegasjonen sine betraktninger om politiske spørsmål og økonomi.
Til slutt vil jeg oppfordre alle tillitsvalgte som har lyst til å utfordre sitt syn på Europa og samarbeidet om å melde seg på Europaskolen. Neste runde går høsten 2020. Du vil ikke angre på det.

Del