Den største eieren i Gassled mener korona-krisen gir grunn for å sette fart på planene om å elektrifisere større deler av Kårstø-anlegget. Det vil gi klimagevinst og gi opptil en million arbeidstimer for leverandørindustrien.
Det er CapeOmega som tar opp saken i et brev sendt til Stortinget og regjeringen 8. april. CapeOmega er med 26 prosent den største enkelteieren i Gassled som er selskapet som eier infrastrukturen for gass fra norsk sokkel, altså rørledninger og anlegg som prosessanlegget på Kårstø i Tysvær.
CapeOmega, med adresse i Bergen og sveitsiske eiere, har tilbudt seg å finansiere delelektifiseringen av Kårstø «på forretningsmessig basis og på gjeldende fiskale rammebetingelser». Dette vil i praksis bety at eierne har garantert avkastning på sine investeringer.
Kårstø-anlegget er etter Mongstad Norges største enkeltutslippskilde av CO₂ på land, med 1,13 millioner tonn. Regjeringen har gitt Olje- og energidepartementet oppdraget med å undersøke mulighetene for å elektrifisere anlegg som Mongstad, Kårstø og Melkøya ved Hammerfest. Da oppdraget ble gitt på tampen av fjoråret, sa Erna Solberg til Aftenposten at hun forventer at kartleggingen skal foreligge i løpet av 2020. Hun uttalte at slik elektrifisering kan være et av landets viktigste klimatiltak.
Ifølge CapeOmega kan en delvis elektrifisering, der vannkraft erstatter gassdrift, kutte cirka en tredel av utslippene på Kårstø. De mener dette vil koste om lag fire milliarder kroner.
– Tiltakskostnaden er estimert til å være under 1000 kroner per tonn CO₂ fjernet, noe som er svært gunstig sammenlignet med de fleste andre offshore industriprosjekter. Prosjektet vil utløse omfattende aktivitet i norsk leverandørindustri knyttet til studier og anleggsarbeid på Kårstø, skriver myndighetskontakt Jon Egil Johnsen på vegne av CapeOmega i brevet.
Det fortelles at planlagt revisjonsstans kan brukes til prosjektet, og påpekes av covid-19-situasjonen trolig gjør at slikt planlagt vedlikeholdsarbeid delvis utsettes. CapeOmega mener det derfor kan bli en god mulighet for å sette i gang elektrifiseringsprosjektet neste år. De ønsker å gjøre investeringsbeslutningen i år, men peker på at da må avklaringer rundt forsterkning av strømnettet på Haugalandet framskyndes.
– Prosjektet representerer betydelige investeringer og vil understøtte det akutte behovet det er for å få framskyndet gode prosjekter for å sikre aktivitet og sysselsetting i norsk offshore leverandørindustri i tiden framover. Det anslås at prosjektet raskt vil kunne utløse et sted mellom en halv og én million timer i norsk leverandørindustri. Samtidig blir framtidige arbeidsplasser tryggere ved at anlegget blir mer bærekraftig med hensyn til utslipp, argumenterer CapeOmega.
I august skrev Haugaland Næringspark, Haugaland Kraft, Gassco og Statnett under på en intensjonsavtale som skal sikre Haugalandet rikelig med strømkapasitet.
Statnett opplyste i januar at de planlegger å søke konsesjon for en ny kraftledning til Haugalandet i løpet av våren 2020. Statnett vil søke om en ny kraftledning fra enten Matre eller Sauda til Gismarvik på Haugalandet.
Gassco, som er operatør for gassbehandlingsanlegget, støttet dette.
– Vi utreder nå muligheten for å øke andelen elektrisk drift av anlegget for å ytterligere redusere CO₂-utslippet. Dette vil medføre et økt kraftbehov, og derfor støtter Gassco Statnetts utredningsarbeid for å øke kraftoverføringskapasiteten til Haugalandet, uttalte kommunikasjonsdirektør Randi Viksund i Gassco som er operatør for Kårstø-anlegget, på Statnetts nettsider i januar.
CapeOmega ber om at storting og regjering sørger for nødvendige avklaringer, slik at elektrifiseringen kan iverksettes raskt.
Hitecvision i Stavanger fortalte for et drøyt år siden at de solgte CapeOmega til det sveitsiske investeringsselskapet Partners Group. Ifølge Dagens Næringsliv var prisen rundt tolv milliarder kroner.

Haugesunds Avis er ikke kjent med hvorvidt de andre eierne i Gassled støtter CapeOmegas framstøt.