Anlegget i Øygarden er å anse som et pilotprosjekt Norge for å vise Europa at dette er noe mere enn et Powerpoint prosjekt, men faktisk steinharde fakta, bokstavelig talt.
Eierne her er først og fremst den norske stat med 50% og de tre operatørselskapene Equinor, Shell og Total med 3 like deler.
Når man besøker anlegget så får man virkelig justert virkelighetsbildet av størrelsen på denne «oppstarts» virksomheten som forøvrig er et spleiselag mellom tre operatører og staten.

Mottaksanlegget er et enkelt anlegg teknisk sett. Det består hovedsakelig av lagertanker for flytende Co2 på minus 35 celcius, 12 tommers rørledning til et reservoar og brønn mellom Oseberg og Troll, 2700 meter under havbunnen.
I tillegg blir det bygget ett admin bygg hvor man skal ha et kontrollrom og visningssenter for kunder og potensielle kunder.
2 skip som bygges i Kina, kaianlegg for mottak og mellomlagring samt kontrollrom blir også en del av anlegget
Man har som mål at anlegget skal begynne å sende CO2 fra Norcem i Brevik med skip og videre fra Øygarden til reservoar i 2024.
Det virker som interessen i Europa og blant kunder i Norge er såpass stor at man ser at oppskalering vil bli nødvendig. En av de nye kundene ser ut til å bli Hydrogen anlegget som skal bygges rett i nabolaget
Derfor er tomten allerede til dels klargjort for trinn II.

Og et tilsvarende anlegg ser også ut til å realiseres utenfor Hammerfest gjennom prosjektet Barents Blue som blir en stor fabrikk for produksjon av blå Ammoniakk /Hydrogen, hvor man splitter naturgass og tar ut Hydrogen/Ammoniakk og Co2.
Hvor CO2 pumpes ut i rørledning og deponeres i reservoar i Barentshavet.

Om det blir fullt der en dag?
Et godt spørsmål, og svaret på det man antar at nordsjøbassenget har en undergrunns reservoarkapasitet til å ta i mot all CO2 som i dag slippes ut fra fabrikkanlegg og virksomheter i hele Europa i noen hundere år.
Altså langt forbi den tid man har kjente olje og gass ressurser i samme området.