Veslefrikk ble påvist i 1981, og PUD ble godkjent 2.juni 1987.
Produksjonsstart ble satt til 26.desember 1989.
Planlagt levetid var 20 år. Kostnadene i PUD var på litt over 5 mrd kr.
Og produksjonen ble avslutta 17.feb 2022.

Equinor avslutter nå produksjonen på oljefeltet Veslefrikk i februar neste år etter 32 år og 400 millioner fat oljeekvivalenter.
Til og med på slutten tjente Veslefrikk penger, pga høye gasspriser.
Veslefrikk var det første feltet på norsk sokkel som ble utviklet med en flytende produksjonsenhet. Den halvt nedsenkbare produksjonsplattformen Veslefrikk B. er tilknyttet en bunnfast brønnhodeplattform med understell i stål Veslefrikk A. via en gangbro.

I sin produksjonsperiode har Veslefrikk tjent ca 100 mrd kroner.
Dvs. en god investering, derfor kan vi med god samvittighet sitte her å spise en god middag i hotell Admirals lokaler.

Så vil jeg ta opp to historier som mange ikke kjenner.
Først en historie fra 2005 eller 2006. Den første hendelsen med S92 og som nødlandingen på VFR. Den første nødlandingen på norsk sokkel med en S92. Piloten var Martin Gilberg som var på en ordinær flight, men som fikk en utfordring med oljepumpen hvor oljetrykket ble borte. I cocpit fikk man beskjed om å lande øyeblikkelig – dvs. ditching, men heldigvis lå VFR rett ved siden av og man unngikk en nødlanding på sjø.

Det kanskje ikke mange vet eller er kjent med – så ble jeg ringt opp mai 2011, det var en produksjonsdirektør som ringte og trengte hjelp.
Kort fortalt – flertallet av lisenseierne ønsket ikke å investere i A-20 brønnen.
Statoil ble nedstemt 3-2 i lisensen til å investere penger i en ny brønn. Det ville medføre en tidligere nedstengning.
Veslefrikk var avhengig av å få tilført mer væske for å ha livets rett.
Kunne vi hjelpe til gjennom politisk press å snu en eller flere av lisenseierne?
Vedkommende var ganske sikker på at man ville finne olje, og at det ville bli en god investering. Uansett en god mulighet for å gjøre en siste innsats hvis man ikke fant noe.
Det var på et møte 24. mai flertallet i Veslefrikk-lisensen (Talisman, RWE Dea og Wintershall) gikk imot operatør Statoil og Petoros ønske om å investere 230 millioner kroner i en ny brønn på feltet (A20).

Vi tok saken opp med forbundet, som igjen tok kontakt med statssekretæren Per Rune Henriksen. Les om det her:
Industri Energi Equinor Sokkel fryktet da at feltet ville bli stengt ned lenge før tiden, og at 200 arbeidsplasser kunne gå tapt i løpet av noen få år. Vi anså kontinuitet i boreprogrammet og investeringer i et nytt boreanlegg som avgjørende i arbeidet med å forlenge levetiden på feltet.

30. mai 2011 var Industri Energi i et hastemøte med statssekretær Per Rune Henriksen (Ap) i Olje- og energidepartementet.
Målet med møtet var å synliggjøre at dersom lisenshaverne ikke hadde vilje eller evne til å være med på å investere i viktig utvikling på norsk sokkel, slik som ved Veslefrikk, vil vi stå i fare for å tape store inntekter til samfunnet og vi vil tape mange arbeidsplasser
Hvis vi fikk boret A20 ville vi sikret et lengre perspektiv på feltet, noe som ville trygge arbeidsplassene i flere år.
Uten dette presset fra Industri Energi ville Veslefrikk ikke fått disse investeringene.
Derfor kan vi sitte her i 2022 og se tilbake på ca 10 år lengre levetid på Veslefrikk, og kan kose oss med en flott middag og en hyggelig avslutning av et felt som har bidratt godt med både gode arbeidsplasser og store inntekter til AS Norge.

Nå er ringen sluttet, og en god arbeidsplass har blitt stengt ned.
Det er trist, men heldigvis har vi behov for den kapasiteten og kompetansen dere på Veslefrikk har i Equinor. Vi er sikre på at dere kommer til å bli ettertraktet fremover i fremtidig driftsbemanning på andre innretninger.

Industri Energi Equinor Sokkel ønsker dere lykke til videre.