VI GÅR TIL HØYRE MED VENSTRE I REGJERING

Vi går til høyre med Venstre i regjering. Det synes rimelig klart gjennom uttalelser fra den politiske plattformen som Høyre, Frp og Venstre har samlet seg om. Det politiske balansepunktet flyttes mot sentrum, men i arbeidslivspolitikken sørger Venstre for en høyredreining. En setning er avslørende i så måte: «Regjeringen anerkjenner at mange arbeidstakere velger å være uorganisert». Fagbevegelsen er med rette bekymret og provosert. LO-leder Hans-Christian Gabrielsen tolker setningen dit hen at uorganiserte skal få de samme rettighetene som fagbevegelsen har kjempet fram gjennom mange år. Å være uorganisert har aldri vært en rettighet. Kampen har stått om retten til å organisere seg. Arbeidsfolk, småbrukere og fagforeningsfolk har blitt møtt med både politi, militære og fengsel i sin kamp for å danne fagforeninger og retten til å organisere seg.

I den politiske plattformen taler de tre partiene med totunger. Her kan vi nemlig lese at regjeringen vil «legge til rette for et organisert arbeidsliv og et velfungerende trepartssamarbeid». Regjeringspartiene skryter til og med av den norske modellen og framhever den som en konkurransefordel for Norge. Partiene poengterer at dette skyldes et likestilt og inkluderende arbeidsliv med høy organisasjonsgrad.

Det er ikke troverdig når de tre partiene mener det er ønskelig med en høy organisasjonsgrad og samtidig anerkjenner det uorganiserte arbeidslivet.. I 1990 var andelen organiserte i LO og andre arbeidstakerorganisasjoner på over 60 %. I 2015 er 51,5 % av de yrkesaktive i Norge medlem av et fagforbund. Denne negative utviklingen bør bekymre alle, ikke minst statsråder i landets regjering.

En høyorganisasjonsgrad blant arbeidstakere og hos arbeidsgivere gir oss et sterkt forsvar mot sosial dumping, svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. Organiserte parter er også avgjørende for å kunne sikre rettferdig fordeling gjennom tariffoppgjørene og en trygg økonomisk styring. Regjeringen har flyttet balansen i arbeidsgivernes favør. Dette har blant annet skjedd gjennom å åpne for flere midlertidige ansatte og ved å svekke verdien av fradraget for fagforeningskontingent.

Industri Energi Statoil mener en regjerings arbeidslivspolitikk skal styrke det organiserte arbeidslivet i Norge, oppfordre til organisering og at ansettelsesformer som fast ansettelse uten garantilønn og nulltimerskontrakter opphører.

Da kan ikke regjeringen anerkjenne at mange arbeidstakere velger å være uorganisert.