Yngve Selvåg deltar på Industri Energi sin Europaskole, reisebrev fra dag en.
Jeg deltar på Europaskolen og vil skryte av arrangøren Industri Energi som lar oss delta i et slikt kompetansehevende prosjekt, ved å investere 4 dagers deltakelse i dette «Mekka» for handel og utvikling for Europas borgere og næringsliv. Vi ankom hotellet mandag kveld og møttes til en trivelig «bli kjent middag»
Dag 1 startet kl. 0900 med ulike foredragsholdere på hotellet der temaene varierte rundt hvorfor de ulike aktørene holder til i Brussel og hvordan man arbeider her nede og hjemme.
Og det må ikke være noen tvil om hvor viktig deres tilstedeværelse er for norsk næringsliv og derigjennom hjemlige arbeidsplasser i eksport næringene våre.
I tillegg er både LO og Industri Energi tilstede for å bygge relasjoner og påvirke gjennom gruppearbeidet og komité deltakere. Noen må jo ta et fagligpolitisk internasjonalt arbeide, samt bygge og vedlikeholde relasjoner over tid. Geir Seljseth som er Industri Energi sin representant på Brusselkontoret etter Kjetil Karlsen, var den som innledet dagen med overordnede betraktninger rundt det å samarbeide og ha venner der hvor beslutninger som påvirker oss alle skal fattes.
Bakgrunnen for at Industri Energi valgte å ha eget personell i Brussel var EUs offshore direktiv som jo berører oss sokkelarbeidere direkte og indirekte i bla. spørsmål om helikoptersikkerhet og sikkerhet for dykkere. I tillegg til å ivareta norske energi interesser.
Og selv om Industri Energi er en liten aktør i Europeisk målestokk er vi gjennom LO med i Industri All Europe IAE som med sine 7 millioner medlemmer har en betydelig påvirkningskraft i ulike arbeidslivs spørsmål.
Norges EU ambassadør Rolf Einar Fife var neste innleder.
En særdeles god formidler av et komplekst og alt inngripende system som jo EU er. Han kunne formidle dette på en forståelig måte for oss lekfolk fra norsk fagbevegelse. Og tok spørsmål på strak arm. Han ga oss en hurtig leksjon i de ulike elementene i EU systemet fra EU parlamentet som består av direkte folkevalgte delegater fra 450 millioner innbyggere, til Europarådet som består av statsledere fra 27 medlemsnasjoner og mandater hjemmefra og vetorett mot hverandre. Legitimitet som folkevalgte, samt regjeringssjefer fra de enkelte medlemslandene.
Ingen av disse har såkalt i initiativrett, det er det EU kommisjonen som har. Kommisjonen har to roller, de tar initiativ og forbereder forslag, og kontrollerer og overvåker at ting skjer.
Artikkel 99 i EØS avtalen er viktig for Norges deltakelse i arbeidsgrupper og forberedelser til initiativ fra EU kommisjonen. Som eksempel nevnes at i gjennomsnitt deltar en person fra miljødirektoratet daglig i slikt påvirkningsarbeid.
Deretter om overvåkingsorganet ESA, EU domstolen, samt hvor vår opprinnelige EFTA avtale kommer inn i bildet. Og om EFTA kan sies at de forhandler handelsavtaler med land utenfor EU på vegne av EØS statene.
Norge har gjennom EFTA ca. 30 ulike handelsavtaler med 30 land utenfor EU. Med Færøyene og Grønland har vi såkalte bilaterale avtaler.
Til slutt var Rederiforbundet ved Simon Johannson og fortalte sin historie om hva de gjorde i Brussel og hvorfor.
Bransjen som han representerte fortalte om hvor viktig sømløse systemer og integrerte logistikksystemer for varetransport var for de ulike områder i EU. For Rederiforbundet er EU det viktigste markedet, kort og greit.
Kanskje ikke så mange som vet at Trøndelag her eget regionskontor, og at Agder Energi er representert i Brussel for sin bransje. Og at Equinor har egen representant i byen.
En intensiv og lærerik dag som føles vel anvendt. Og som leserne sikkert også forstår blir det for enkelt å være for eller imot EU, og/eller for eller imot EØS avtalen. Etter min oppfatning er disse engasjerte og dyktige menneskene på de viktige arene så viktig, for så mange næringer og arbeidsplasser, at forenklede konklusjoner og populistiske politiske innspill vil kunne få katastrofale følger. Ikke bare for industrieiere, aksjonærer og pensjonsfond, men for hele nasjonens økonomi, og dermed også innbyggeres arbeidsliv og dermed finansieringen av velferd. Så derfor håper jeg at debatter omkring disse viktige temaene kan være kompetansebasert i større grad enn følelsesbasert.
