En god områdeberedskap for norsk sokkel

Statoil går bort fra lovnader i PUD om styrket SAR beredskap for Halten Nord

Fokus på kostnadsbesparende tiltak i Statoil, medfører svekket akuttberedskap og områdeberedskap.
Vi ser allerede nå utfordringer i Halten Nord når Statoil (og andre operatørselskap) ikke ønsker å opprettholde lovnaden om et Sar helikopter i Brønnøysund som lå i PUD for Aasta Hansteen .

For Halten Nord vil det bety en dårligere områdeberedskap enn det man har lengre sør, hvor det er flere SAR helikoptre å spille på. I tillegg er områdene større jo lengre nord en kommer.
I perioder hvor SAR er på oppdrag, er tilgjengeligheten redusert opp mot 5 timer pr oppdrag.

Økende alder for de ansatte, gjør at sjansen for hjerte- og kar lidelser øker. Jo raskere hjelp, jo større sjanse har man for å få et godt resultat i etterkant.

I tillegg vil SAR helikopter i oppdrag, gi begrensninger på rutetrafikken til og fra innretningene, med de følger det får videre reise. (i et allerede begrenset flytilbud fra flyselskapene).

Olje- og gass virksomheten beveger seg nordover, og avstandene blir større. Og klimaet blir kaldere. Sentrale spørsmål er hvordan få til en fullgod dekning i Halten Nord, langt fra land med skip som en ikke kan lande på i mørket? Hvordan oppnå god nok dekning med lange flytider og lang vei til sykehus?

Industri Energi Statoil Sokkel krever at Ptil og Olje og Energi departementet påser at Statoil opprettholder forutsetningene i PUDen om 2 SAR helikoptre for Halten Nord. Dette for at Aasta Hansteen får en best mulig beredskapsløsning.

Sendes til: Departementet, Forbundet, LO, Statoil og Ptil

Industri Energi Statoil Sokkel sier nei til innføring av et nytt felleseuropeisk regelverk for helikopteroperasjoner offshore (Hofo).

Luftfartsmyndighetene i EU har utviklet et nytt felleseuropeisk regelverk for helikopteroperasjoner offshore (Hofo). Det nye regelverket vil sette norske myndigheter under press, for å åpne den norske kontinentalsokkelen for operatører fra andre land.

Norge er i dag verdensledende på helikoptersikkerhet. Det kommer som et resultat av en proaktiv sikkerhetstilnærming, verdens beste retningslinje for helikopteroperasjoner (NOG 066), bruk av siste utprøvde helikopterteknologi, regelmessige helikoptersikkerhetsstudier med klare anbefalinger, åpen og god sikkerhetskultur i alle ledd og det særnorske treparts- og industrisamarbeidet.
Det nye EU-regelverket vil svekke helikoptersikkerheten. Regelverket vil ha negative konsekvenser både for sikkerhetskultur og trepartssamarbeid.

Med det nye regelverket vil det være fritt fram for operatører fra hvilket som helst EU-land kan komme å fly på norsk kontinentalsokkel, uten at norske myndigheter har mulighet til å føre samme tilsyn, som de gjør med de norske operatørene i dag.

Flere studier det siste halvåret konkluderer også med det samme, nemlig at EUs nye helikopterreglement Hofo vil svekke helikoptersikkerheten på norsk sokkel.

Industri Energi Statoil Sokkel frykter at sikkerheten vil gå ned, og risikonivået vil øke, ved innføring av et nytt felleseuropeisk regelverk for helikopteroperasjoner offshore.

Industri Energi Statoil Sokkel krever at Stortinget og Samferdselsdepartementet opprettholder nasjonal kontroll med offshore helikoptervirksomhet.

Sendes til : Partiene på Stortinget og Samferdselsdepartementet

Olje og gass – verdiskaping i fremtiden

Norsk olje- og gassvirksomhet har gjennom 50 år utviklet seg til å bli vår klart største og viktigste næring.

IRIS beskrev i sin rapport «Industribyggerne 2015» at omtrent 330 000 på det tidspunktet var sysselsatt direkte eller indirekte av petroleumsnæringen. Inntektene fra næringen bidrar i 2017 med omtrent hver femte krone på statsbudsjettet. De siste årene har de årlige investeringene i næringen vært på rundt 200 milliarder i året på norsk sokkel, i tillegg kommer eksport fra leverandørindustrien på omtrent samme nivå.

KonKrafts nordområderapport gir et bilde på den enorme verdiskapingen fra næringen. De nordnorske feltene Norne, Skarv og Snøhvit, solgte i 2014 olje- og gass til en verdi av 58 milliarder kroner – tilsvarende mer enn all annen eksport fra landsdelen til sammen. Dette er en næring industrinasjonen Norge er helt avhengige av.

Likevel er det de som mener vi av hensyn til klima ikke kan finne og sette i produksjon nye felt på norsk sokkel. Det er Industri Energi Statoil sokkel grunnleggende uenig i.

Verden står ovenfor en dobbel utfordring; energi må produseres på en måte som begrenser den globale oppvarmingen til under to grader, og det må produseres nok energi. Mer enn én milliard mennesker lever i dag uten elektrisk energi, ikke så mye som en lyspære i taket. Samtidig er verdens befolkning i sterk vekst.

Derfor er ikke spørsmålet om det kommer til å utvinnes olje og gass i fremtiden, men hvor den skal utvinnes. Petroleumsutvinning på norsk sokkel har blant verdens laveste klimaavtrykk, under halvparten av verdens gjennomsnitt. I et klimaperspektiv er utvinning på norsk sokkel gunstig.

Dersom vi ikke åpner nye areal for produksjon på norsk sokkel, kommer produksjonen fra midten av 2020-tallet til å avta raskt. En slik utvikling vil få store konsekvenser både i form av arbeidsledighet og reduserte inntekter til staten.

Industri Energi Statoil sokkel mener at hovedformålet med petroleumsvirksomheten må være å skape arbeidsplasser og inntekter til fellesskapet. Da må utgangspunktet være en forvaltning som kartlegger mulighetene for petroleumsvirksomhet der disse er til stede.  I den sammenheng er områdene Nordland VI, VII og Troms II svært viktige. Å ikke konsekvensutrede disse områdene for petroleumsvirksomhet vil være et brudd med god norsk forvaltningspolitikk, og det vil være å frata fellesskapet det enorme potensialet for verdiskaping som ligger i området.

Industri Energi Statoil sokkel mener det snarest må igangsettes konsekvensutredning av Nordland VI, VII og Troms II for å avklare muligheter og eventuelle begrensninger for petroleumsvirksomhet, slik at området forvaltes til fellesskapets beste.

Sendes til : Forbundet